Johan Börjesson startet opp jernproduksjon i distriktet ved å etablere Sunnemo jernverk, det første jernverket i det som nå er Hagfors kommune.
Johan Karlström, sønn av borgermesteren i Karlstad og Börjessons nevø, begynner å lage Stjärns svanshammere, senere Stjärnsfors verk. Han bosetter seg samtidig på landområder eid av adelen ved Uvåns utløp i Råda-sjøen. Stedet fikk da navnet Uddeholm og var en av Värmlands største gårder på den tiden.
Bengt Gustaf Geijer fra Bosjön var ute og red en dag og så umiddelbart potensialet i gården og firmaet som siden Karlström døde i 1691, hadde ligget mer eller mindre brakk som følge av dårlige tider. Geijer leier til å begynne med Uddeholms gård.
Geijer og hans nye kone Lovisa Sofia Tranea, kjøper så vel herregården som skogene, fossene og hammerne. Samme år grunnlegger han også Uddeholms Bolag. I løpet av de neste 20 årene bygger han og kona sammen opp Uddeholm til å bli en av de større jernprodusentene i Sverige. En rekke masovner og hammere ser dagens lys: Stjärnfors, Geijersholm, Gustavsfors, Uvanå, Uddeholmshyttan, Traneberg mfl.
Bengt Gustaf og Lovisa Tranea river den første herregården og erstatter den med en nyere, større og mer moderne versjon, Uddeholms herregård nr. 2. Johan Eberhard Carlberg får oppgaven med å tegne herregården for Uddeholm. Han blir også bedt om å tegne videregående skole i Karlstad og et nytt spir til Karlstad katedral og ett til Väse kirke nær Karlstad. Ellers er Carlsberg best kjent for sine øvrige byggverk, blant annet påtok han seg arbeidet med å modernisere det svært forfalne Slussen-området i Stockholm i 1727.
Bengt Gustaf Geijer dør, men før sin død skriver han et testamente som garanterer at selskapet skal holdes samlet innen familien også etter hans død og ikke fordeles på de mange arvingene.
Hans kone Lovisa Sofia Tranea dør. I de fire årene etter Bengt Gustafs død blir hun en av Sveriges aller første kvinnelige bedriftsledere og leder Uddeholms utvikling samtidig med at hun oppdrar de ti barna paret fikk sammen. Hvorav ni nådde voksen alder. Den eldste sønnen, Jan Gustaf, blir administrerende direktør for Uddeholm, men er ikke egentlig interessert og går lei etter tre år. Han flytter da sørover mot Ransäter, til det som ble Geijergården.
Emanuel Geijer, en av de yngre brødrene, tar over etter den eldre broren som flyttet til Ransäter. Uddeholms Bolag ble drevet videre av barn og barnebarn i slekten Geijer helt frem til 1829. Emanuel ble senere i livet adlet og fikk navnet Emanuel af Geijerstam takket være sin kontakt med kong Gustav III.
Den gamle 1600-tallskirken i Norra Råda flyttes over Rådasjön og bygges opp igjen som nytt kornlager for herregården. I 1960 renoveres bygningen og blir igjen tatt i kirkelig bruk som Uddeholms kapell.
Oppføringen av Uddeholms tredje og nåværende herregård tar til. Arbeidet ferdigstilles først i 1825, hovedsakelig fordi selskapet manglet de økonomiske ressursene til å kunne fullføre byggingen fortere.
Jonas Waern ansettes i Uddeholms Bolag. Han var den første ansatte på over 100 år som ikke var en Geijer, noe som, sett i lys av det eksisterende testamentet, utgjorde et problem. Dette ble raskt løst ved at Waern giftet seg med en av Geijer-jentene. Waern var en pioner som tok i bruk stordrift og rasjonalisering. Han så muligheten i å utnytte vannkraft for å utvikle industrien og var blant dem som la grunnlaget for det nye industrielle Sverige og dermed dagens moderne Uddeholm.
Waern kjøper Munkfors verk og innlemmer det i de øvrige ståloperasjonene. På 1830-tallet blir også den aller første skolen i bygden Stjärnfors bygd, som en følge av at Waern tidlig så at obligatorisk skolegang for barn og unge var den eneste måten å komme ut av den sosiale fattigdommen i samfunnet på. I og med at skolegang ikke ble obligatorisk i Sverige før i 1842, var Waerns ideer banebrytende, og han fikk solid støtte fra forvalteren sin, Torsten Rudenschöld, som også hadde sett hvordan arbeiderne slet seg fullstendig ut fysisk på grunn av de ofte ensidige og fysisk tunge arbeidsoppgavene på fabrikken. Rudenschöld fikk derfor også bygd en gymnastikksal (Sveriges første) i Stjärnfors, der arbeidere, barn og husmødre kunne trene. Rudenschöld ble bare tre år i Uddeholm før han flyttet derfra for å fortsette å predike utdanning og helse. I dag regnes han derfor som en av den svenske folkeskolens stamfedre.
Waern lar en av selskapets unge ingeniører, E.G. Danielsson, ta båten til Amerika for å markedsføre Uddeholm og selskapets produkter. Ett år senere vendte Danielsson hjem igjen med flere kontrakter og med nye kunder og satte dermed Uddeholms navn på kartet utenfor Europa. I 1855 ble E.G. Danielsson administrerende direktør for Uddeholms AB.
Familieforetaket Uddeholm omdannes til aksjeselskap.
Etter flere års bygging fylles masovnpipen for første gang ved det nye jernverket i Hagfors. Med årene skulle dette bli hjertet i Uddeholms stålvirksomhet. Administrerende direktør E.G. Danielsson sørget ikke bare for å få oppført dette nye jernverket i Hagfors, som kom til å erstatte de mange små hammerne og masovnene, han anla også en jernbane, NKIJ-banen, for å modernisere transporten og åpne for eksport av så vel skogsprodukter som jern og stål.
Den første bessemerblåsingen utføres ved Hagfors jernverk.
Det nye blokkvalseverket står ferdig, og året etter bygges det både en skruefabrikk, en naglefabrikk og flammeovn.
Uddeholm AB får oppført et støperi ved det nye verket i Hagfors som nå vokser raskt. En 2,5 tonn damphammer skulle sørge for at jernet og stålet ble smidd til stenger i ønsket hardhet. Dette la grunnlaget for dagens støperisenter for verktøystål fra Uddeholm.
Den første kraftstasjonen bygges ved den øvre dammen i Stjärnfors, mellom innsjøen Värmullen og elven Uvån. Effekten var på 400 hestekrefter og spenningen 3000 volt.
Den første hydroelektriske kraftstasjonen, Forshult kraftstasjon, bygges i Klarälven. Størrelsen bidrar til at hele jernverket i Hagfors kan elektrifiseres.
I årene som følger, intensiveres arbeidet med å bygge opp Uddeholms unike internasjonale salgsorganisasjon over hele verden.
Andre verdenskrig herjer i Europa, men i nøytrale Sverige er det fred. Uddeholm innvier en ny smipresse og feirer 275-årsjubileum. Æresgjester, lokale sjefer og ansatte samles til en stor fest som det fortsatt snakkes om – men ikke av den grunn man skulle tro. På grunn av dårlig elgkjøtt ble den normalt så idylliske byen Hagfors rammet av magesykdom av episke dimensjoner.
ASSAB, Associated Swedish Steel AB, etableres av de fire samarbeidende, svenske stålprodusentene Uddeholm, Fagersta Bruks AB, Hellefors Jernverks AB og Sandvikens Jernverks AB. Målet er at de i fellesskap skal utforske mulighetene for å skape forretningsvirksomhet i Asia øst for Burma, Afrika og i Latin-Amerika. I 1976 kjøper Uddeholm de andre ut, og ASSAB blir dermed et heleid datterselskap av Uddeholm.
På årsmøtet i Karlstad 11. juni fikk en pågående konflikt mellom konsernsjef Nils Danielsen og styreleder sin endelige løsning. Danielsen hadde nektet å følge styrets anbefaling om å avvikle jernverket i Hagfors. Styret ønsket å samle all stålproduksjon i Storfors, noe Danielsen var imot. Danielsen nektet dessuten å gå av, til tross for oppfordringer, og på årsmøtet ble konflikten endelig løst med et tillitsvotum som gikk i Danielsens favør. Hagfors jernverk ble reddet, og hele styret ble kastet.
Wilhelm Ekman tiltrer som administrerende direktør for Uddeholm, og ble i stillingen i 19 år frem til 1975. I dag blir Ekman av mange regnet som Sveriges siste tradisjonelle verksdirektør med ansvar for et storkonsern bestående av fem organisasjonsgreiner: Stål, Skog (inkludert jordbruk), Kjemi (inkludert papir og masse), Kraft og Gruver. På det meste hadde Uddeholm over 12 000 ansatte i Värmland under Ekman.
1. november opphører passasjertrafikken på NKIJ-banen. Deretter brukes jernbanen bare til godstransport frem til 1. oktober 1990, da strekningen Hagfors–Deje ble lagt ned. I dag er den gamle NKIJ-banen en 100 km lang asfaltert og bilfri sykkelvei mellom Hagfors og Karlstad.
Uddeholms skogsvirksomhet slås sammen med Billerud til foretaket Billerud-Uddeholm AB. På midten av 1980-tallet selges dette selskapet til Stora og blir til dagens Stora Enso.
Konsernets sentrale ressurser for databehandling skilles ut til et eget selskap sammen med Programator AB. Det nye selskapet får navnet AB Värmlandsdata og omtales ofte som nøkkelfaktoren i utviklingen av dagens IT-cluster i Värmland.
Den rustfrie stålvirksomheten i Nyby Uddeholm selges til Avesta AB, nå Outokumpu.
Eierne AGA AB selger Uddeholms gjenværende stålvirksomhet, hovedsakelig verktøystål i Hagfors, til Trustor AB. Kraftverkvirksomheten beholdes i Värmlandsenergi AB (som endrer navn til Uddeholm Kraft AB), som senere blir en del av dagens Fortum.
Trustor innleder forhandlinger med østerrikske Voestalpine Stahl AG om en sammenslåing av Uddeholm og deres datterselskap Böhler.
Selskapene slår seg sammen og danner et felles selskap, Böhler-Uddeholm AG. Det eneste som er igjen av det tidligere konglomeratet Uddeholm, er verktøystål i Hagfors og de kaldvalsede båndene i Munkfors.
Uddeholm investerer over 100 millioner SEK i et nytt ESR-anlegg (Electro Slag Remelting).
Mellom 2002–2008 er Uddeholm tittelsponsor for Swedish Rally, det største motorsportarrangementet i Sverige. ”Uddeholms Swedish Rally” var en del av rally-VM og det eneste løpet som gikk av stabelen under vinterforhold. Swedish Rally har i årtier vært arrangert i Värmlands skoger, og Uddeholm deltok med stolthet og engasjement. Fordi den største servicestasjonen for deltakerne var plassert i Hagfors, arbeidet mange ansatte som frivillige for å holde arrangementet i gang.
Det østerrikske stålkonsernet Voestalpine AG legger inn et bud på hele Böhler-Uddeholm AG, som deretter oppretter en helt ny femte divisjon – Spesialstål – i Voestalpine.
Etter to års grundige forberedelser og hardt arbeid ble den nye smipressen innviet av Kong Carl XIV Gustav.
Uddeholm bytter til flytende naturgass og tar med det enda et skritt i arbeidet med å bli en av de mest miljøvennlige produsentene.
You are using an outdated web browser.
Errors may occur when using the website.